Categories


Authors

Konkurranse

Så, lørdag konkurrerte jeg i jiu-jitsu for tredje gang. Første gang var i Oslo for et år siden, og det gikk knusende dårlig. Så konkurrerte jeg i Sande i høst, og kom til finalen. Den tapte jeg på poeng. To usle poeng på grunn av en sweep. Så nå i helgen hadde jeg bestemt meg for å vinne. Jeg hadde kun to kamper, så sjansen for medalje var uansett stor, men for å få gull måtte jeg vinne de begge. 

Mandagen i konkurranseuka våknet jeg og veide 2,5kg over vektgrensa. Jeg visste det var mye vannvekt fordi jeg hadde både drukket alkohol og spist en del usunn mat og kaker over helgen, så jeg var egentlig ikke bekymret. Likevel gikk vekta saktere ned enn hva jeg var vant med, og lørdag morgen veide jeg 300 gram over. Det betød at jeg ikke bare måtte svette ut den siste vekta før kampene mine, men i tillegg kunne jeg ikke innta noe mat eller drikke. Det er jeg ikke vant til, da de siste gangene har jeg veid godt under og hatt mulighet til å spise frokost og drikke kaffe før kampstart. Ikke nok med det, men jeg hadde også droppet å sette på vekkerklokke, og klarte å våkne veldig mye senere enn jeg hadde ment. Så jeg løp rundt i leiligheten som en stressa høne og prøvde å fikse alt på 20 minutter samtidig som at jeg var stressa på grunn av vekta. Ja, jeg innrømmer det. Alkohol og kaker en uke før konkurransen var kanskje ikke helt sjakktrekk. Men it is what it is, og det ordna seg til slutt. Jeg veide inn 100 gram under grensa og var "innafor" som innveiingsdama sa.

Første kampen gikk jeg mot en jente som var kanskje ti år yngre enn meg. Hun var veldig aggressiv og jeg mener hun må ha trent en del judo, for alle angrepene mine ble stengt av, og grepene hennes var veldig gode. Likevel følte jeg ikke at hun klarte å bryte basen min. Så til slutt klarte jeg å double leg'e henne og score to poeng. Resten av kampen klarer jeg ikke å huske, for den var veldig hard og jeg gikk mye på overlevelsesmodus. Etter fem minutter var vi likt på poeng, men jeg vant på en advantage. 

Finalen var neste. Hun hadde vunnet mot en lagkamerat av meg og dominert kampen veldig, så jeg var ganske nervøs. Jeg hadde sett ganske nøye på den kampen og visste hun kom til å dra guard mot meg slik hun hadde gjort i den forrige kampen, så jeg ville prøve å komme henne i forkjøpet med en double leg igjen. Jeg klarte ikke det, men passerte heldigvis med en gang hun dro guard. Veldig kort tid inn i kampen var jeg helt utslitt, og klarte ikke skjønne at jeg selv faktisk ledet på poeng. Omtrent halvveis fikk hun meg i en armlås, som jeg følte jeg kunne komme meg ut av, men siden det var så lang tid igjen og jeg ikke hadde mer å gi, tappet jeg. Det var surt å vite at jeg ville vunnet om jeg hadde holdt ut bare to minutter til, men der og da klarte jeg bare ikke mer. Så da får det bare bli gull neste gang i Sande i september i stedet. 

Etter jeg hadde konkurrert fikk jeg høre at alle som sto rundt hadde fått så vondt av at Maya gråt og ropte "mamma" mens jeg gikk kamp. Jeg var tydeligvis den eneste som ikke hadde hørt henne. Heldigvis!

 

osloopenmedal

Treningsloggblogg uke 25-33

Treningsloggblogg uke 24